Etter en lengre kjøretur på lang, lang bomvei, fra Stokkan i Meldal over Svorka og nesten inn i Midtre Gauldal, sto vi der i 5 grader og ganske stille. Helt blank blå himmel!
Holsjøen breiet seg ut i øst, et flott syn! Vi sto der på hovedparkeringa, hadde lyst til å kjøre ned til sjøen på en av hytteveiene, men lot det være, ikke sikkert hytteierne likte det. Jeg foreslo å sette oss på svaberget oppom hytta, men det var det ingen som hørte. Utover veien sto en hærskare av jegere med skarpladde våpen, ingen tvil om hvilken tid vi er inne i.
Det var ingen flere muligheter for kafferast ved sjøen, så vi kjørte litt tilbake og fant en fin plass ved Raudåstjønna. Den henger sammen med Holsjøen med ei lita elv.
Stappende mette av hot indisk mat og glovarm tørrkaffe, cruiset vi tilbake til Svorka. Fremdeles var det ingen som visste navnet på den store elva. Vi så noen seterbuer på utsida av veien, men det stemte ikke helt. Var på utkikk etter Gammelsetra (til Grut), jeg innilte meg at den var oppom veien, og at ville se den fra veien. Da fikk sett kartet så stemte det, men det er en skogbord imellom, så vi ser den vel ikke fra veien.
En god dag for alle, især for den som føler på at siste reis er begynt. Men dagen ga nytt liv, et håp om at livet en dag kan vende tilbake for meg også. Jeg klarte ikke å gå idag, flere ganger var jeg iferd med å velte av stien, ut i blåbærlyngen. Ville vel neppe slått meg særlig, men i så måte var dagen en vekker om at dette med ut på tur, det tar man ikke lett på, en stor nødvendighet for ens helse!
Oversiktskart over området fra Holsjøen og vestover til Fjellet.
Her er noen bilder av setrene fra siste gang jeg var oppi her, 30. mai 2003:
Fjellet, en av de første setrene vi møter etter Flyttan.
Gammelsetra Grut. Bildet er altså fra 2002. Hvordan ser det ut her idag, 20 år senere?
