Skal gi en kronologisk oversikt over noen av de turene, fjellturer såvel som skog og mark, som har betydd noe ekstra for meg de siste 20 år. Datoen er når bildet er tatt.
| OPPDATERT 7. DESEMBER 2022 |
Milestener
1 – Det begynte med Kjentmannspostene i Orkdal etter at jeg kastet krykkene høsten 2002. Fortsatte med alle postene i Snillfjord, en av de første var Høystakken i Vuttudal, da gikk jeg ennå med krykker. 11. september 2002.
2 – Fonna ble et stort høydepunkt den høsten, og blir nok stående som den største, fordi det var så kort tid siden jeg knekte krykkene og la de i restavfallet etter 15. års bruk. 1. oktober 2002.
3 – En lang vinter 2002/2003 fulgte, jeg var på større og mindre turer daglig. Men at jeg til slutt endte opp med topptur til Snota 17. mai 2003, det var ubegripelig. Jeg hørte nok ikke hjemme blant den gode forsamling på toppen, det ble for drygt og jeg mestret aldri skiteknikken. 17. mai 2003.
4 – Trollhetta, stortoppen. Sommeren etter startet jeg fra Jølhaugen og gikk oppå alle tre toppene på Trollhetta. Kom igjen i 2 tida på natta, langt nok, men greit nok, sommer og finvær. 17. juli 2004.
5 – Sula var tidlig et forjettet mål, helt i vestkanten av Trollheimen. En vakker sommerdag i 2004 var jeg endelig kommet til Nordvik i Todalen, parkerte ved samfunnshuset og gikk opp til setrene. Bomveien var ikke bygd ennå. Oppå toppen fikk jeg et fantastisk skue utover hele Trollheimen, jeg ble sittende i timesvis og nyte synet. Jeg kom ikke lenger, dagens mål Indre Sula i Trollheimen greide jeg aldri, ble for bratt for meg. 14. august 2004.
6 – En ny kjempelang skitur ved påsketider. Gikk fra Gregosen på Nerskogen. Men turde ikke å gå løypa opp den bratte breen, så det ble ekstra langt og sent på kvelden som vanlig. 11. april 2006.
7 – Neådalssnota. Hadde en bestemt plan om å bestige alle toppene over 1000 moh i Trollheimen. Da måtte jeg finne utav overnatting med fjelltelt. 13. august 2006.
8 – Resfjellet. Milesteinen var senhøsten 2002, da kom vi oppå kanten oppom Saudauden. Hadde mange turer oppå Resfjelltoppen, det var et av de “syv hellige fjell” for meg, ga alltid stor glede å komme oppå her og se utover Trollheimen. Gikk helst fra Storslåtta via Ogjerdhøyløa.
9 – Gråfjellet på Heldalen/ Trollheimen. Ett av de syv hellige fjell for meg. Blitt mange turer hit opp, enkelt og greit, lang nok fjelltur sommer og vinter, starter fra Distjønna og går rett på via Telvatnet. 19. september 2009.
10 – Svarthetta, det fjellet som har betydd mest for meg gjennom alle tider. Satt på verandaen utom hytta vår og kikket p Svarthetta. Det ble mange turer hit opp, helt fra da ti-åringen var med far på litt for lang fjelltur.
11 – Jeg søker til kystfjella når det drøyde med våren i innlandet. Særlig Terningsheia står mitt hjerte nær, en av de absolutte favoritter, også ett av de syv hellige fjell, bød på mer enn real fjelltur, her vokste lerkespore nedi hasselskogen! Vanligvis startet jeg ved Terningsvatnet og gikk bratt opp i Almvika. 9. april 2009.
12 – Smotta/ Trollhytta. Ramsfjella var lenge ukjente fjell for meg, selv om de var like ved hytta vår ved Lånke/Risesetra. Endelig startet jeg fra grustaket innerst i Leverdalen og begynte på den lange turen inn til Smotta, dolpa mellom Grythatten og Trollhytta. Det viste seg å være skifergrunn og ei enorm reinrose-hei som strakte seg oppover begge fjella. Med sjeldne arter som dvergmispel og fjell (smal?)nøkleblom. Ble et nytt paradis for meg! 7. juni 2008.
13 – Et av de syv hellige fjell, fjellet der slekta til far dro på fiske, jakt og fjelltur. Starta fra Hurundsjøen eller Vejrvatnet. Etter som årene gikk ble det for langt, siste dalen er dryg når det ligger igjen mye snø. Skal være merket sti fra Hurundsjøen, men den kom etter min tid. 11. juni 2012.
14 – Gråurdfjellet. Hele greia fra Gråurfjellet over toppen Torfjellet til Prestlifjellet er en fenomenal fjellverden året rundt, kan dra til med de lengste turene, feks fra Frekslia over Torfjellet og nedi Fossdalen som blir borti 3 mil. En nydelig fjellheim midt i mellom kystfjella og Trollheimen, lett tilgjengelig fra alle kanter. 19. mai 2012.
15 – Ruten. Et fjell jeg oppdaget allerede i 2002. Bratt og tungt opp til toppen, men passe lengde på denne turen. Var på Ruten et par dager før store toppturer i Trollheimen for å kjenne på formen. 15. juni 2012.
16 – Raudfjellet, kanskje det helligste fjellet i all sin enkelthet. Mange turer hitopp, enkel og grei tur, vinter fra Resdalen, sommer merket tursti fra Hølstoen. På et par timer var du på toppen av Trollheimen! 30. mai 2016.
17 – Årlia. Etterhvert som jeg slo meg til ro i marka og særlig etter at jeg kom til Årlia, var det liksom godt å komme heim. Årlia, vi var aldri baki der, det var en ny verden like ved Orkanger, kort bilvei, superkort tur hvis du går fra Knutsslettet.
18 – Høghøa, siste turen. En grei fjeltur jeg har gått mange ganger. Fin ettermiddagstur fra hytta vår. 1. juli 2018. Hele Høghøa er reinrosehei med flere sjeldne arter.
19 – Nordheian. Fjella nord like nord for Lensvik, de som gjør jordbærdyrking mulig i bygda, har gitt meg de største gleder mange ganger. Som oftest turstien opp fra Landrøen bratt opp Møssinglia til Sørvarden. Reinrose ved toppen!
20 – Det var her jeg endte, så langt, satt på stubben oppom Oksbåsen og mimret. Etter noen år i dialyse greide jeg bare den lille halvtimes turen til stubben. 29. mai 2022.
21 – Som ved et under ble jeg kjørt til Håggåsetra på Minillkroken senhøst 2022. Det var akkurat her jeg som ungdom hadde de aller første og store opplevelser i Trollheimen! 7. oktober 2022.
………….
Skrevet 5. des 2022 i full fart etter en trasig dag på oss. Jeg planla 20 milesteiner, en for hvert år jeg har gått på tur. Det ble 21, en milestein kom til på overtid ….
