Det er blitt nytt år. 2023 og man tenker på alt annet enn markatur, men i det stille tenkes ut på tur hadde vært fint. Så kom det enorme snøfallet i mars. Aldri sett så mye snø i Orkdal! Plinget en melding til Sigmund og dermed ble det en tur som snarast oppi Ulvåsen.
Turminne fra 16. mars 2023
Skranglet meg de få metrene opp fra parkeringa til porten i Olavsbu. Det var sannelig mye snø!
Det var på alle måter perfekte forhold, noen minusgrader og mye folk i marka.
Vårkveld i mars
Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.
Bølger av nederlag og savn.
-Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.
Inger Hagerup, selvfølgelig. Sto der med lengsel og beundret alle de spreke menneskene som spente på nysmørte ski med tørrvoks, i tempo føk de utover lysløypa eller svingte til høyre i kurs for Kvitsteinan.
Det var tider det. Som livet farte med meg var jeg helskinnet overlykkelig over å ha fått til dette.
Lot kamera løpe fra seg, uvant med saken merket jeg, håp om at ultramoderne tech fikset saken, så jeg kunne konsentrere meg om kroppens behag. Det var endel minus sto i skyggen, en fancy Levis ola-bukse var ikke helt antrekket, og slett ikke uten ullongs. Men dunjakken var å være i en badstue, så jeg fikk kosen allikevel.
Nedigjen ble det jo hustre med den vaklevorne redskap valgt for anledningen. Landet likevel mykt og trygt bak bilen i sikkerhet. Så mye snø det var rundt omkring ble det for mye hasardiøst eventyr å labbe seg noen runde ved hytteveggen.
Kart over dagens tur. Parkerte ved Ulvåshytta og tuslet en tur oppå høgda ved Olavsbu.
