Arilds liv

Livet leves best ut på tur, i det grønne! Bilder fra 1956, 1959, 1967, 1977, 1994, 2002, 2006, 2016, 2017, 2018, 2019, 20212022 – klikk på et år eller rull ned.

Begynnelsen.

Påsketur 1959, å hvor store fjella er!


Kikker med lengsel på Svarthetta. 10 år og stor gutt. Svahøa august 1967.

Vimsete ungdom på tur i Trollheimen med sekk og kamera, her fra 70-tallet uti Heldalen.

Spretten, men vanfør botaniker. Jeløya 1994, tar bilde av misteltein på et epletre.


Ut på tur igjen etter mange år med krykker, går opprett nå. Ved Hundsåa september 2002.

Erfaren fjellfinn, her på toppen av Gråfjellet i Trollheimen, året er 2006.


Full fart igjen. To år siden øyeoperasjon. Kjørt meg en lang tur, gått fra Skorilla oppi Gråurda. Livet er herlig! Sommer 2016.

Fortvilt. Skrekken for å kjøre langtur med bil har satt seg fast. Hva blir livet nå? Kvitsteinan vår 2017.

Nytt håp? Ble kjørt til Håggåsetra på Nerskogen. Fjellet bak er Gråfjellet.  Artig å se igjen Trollheimen! Sommer 2018.

Satt seg godt tilrette på stubben, 2019, Ulvåsmarka.

Resignert, frossen, helt alene, nesten ikke gangfør, men fremdeles med sola i øynene, Ulvåsen senhøsten 2021.

På fotan igjen, varm og god, gående, myser mot den sterke vårsola. Aunet, april 2022.

Som Bjørnstjerne nesten sa:

Gutten hette Arild, og graat da han blev født. Men alt da han sat
opreist paa morens fang, lo han, og naar de tændte lys om kvelden, lo
han saa det sang, men graat naar han ikke fik komme bort til det.
“Av den gutten maa det bli noget rart,” sa moren.

og det ble det, på godt og vondt ….