Voffen står der og — gjesper. Uff enda en kjedelig tur…
Jeg også….
Vi tenker oss oppå Krokstadfjellet. Et enkelt, luggumt fjell, på skrå oppom Glashylla. Det blir sånn passe på en slik vårdag.
Men det var i 2005, da vi freste forbi og gikk oppå Storfjellet, den lengste turen. Utifra kartet ville det vært “kortere” fra skytterbanen som vi gikk idag. Den gang startet vi fra Melvatnet. Ble nesten 2 mil tur den gang i 2005.
Idag kom vi oppå bakkene og inntil første vatnet. Der ble turen avrundet, det ble for langt innover heiene, så vi dreide av og gikk oppå Storklompen. Da ble det passe nok tur.
Dette var i 2015. Fremdeles sprek og mjuk som ei gaupe. Tidene skifter…
Men i 2002 begynte jeg, etter mange år med krykker, med Snillfjord. Kjentmannspostene, begynte med Høystakken høsten 2002. Mange år med mange fine turer ved kysten uti Snillfjord, fra Hogsgåsa og helt uti Vingvågen. Stort sett alle fjelltoppene har jeg vært oppå, litt kry av det, men noen få sentrale ble igjen. Jeg skyldte på at bommen på nyveien var så dyr, men andre ting fenget nok mer. Men idag, skulle det bli Krokstadfjellet! Som jeg nå ser det idag, mangler jeg besøk på Raudlifjellet (opp fra Vingvågen), Vikaheia og Kjeholkammen, begge fra Fenes, Migaren (opp fra Moldtun), Selstadhammaren (vokser blåveis nedi ura), Sæterfjellet, opp fra Hafsmo, Engvikfjellet fra Engvika, men Geitfjellet – Gråhammaren er begge ødelagt av kraftutbygging. Litt er det da å ta fatt på….
Den aller siste toppturen så langt i Snillfjord var mot Blåheia. Vi tenkte oss på Gråurda som ligger noen km rett bak.
Så langt kom vi bare ikke. Vi gikk fram utpå Hestfjellet og koste oss der en times tid. Dette var i 2016, og jeg var noe redusert pga varierende sykdom. Men vi startet som vi pleide nedi Skorilla-krysset, gikk skogsveien sørover og så oppi fjellet.
Allerede for ti-års tid siden hadde jeg kåret denne turen til en av de fineste jeg kan gå i Snillfjord, kanskje den fineste om kroppen er i godlage. Du starter nedi fjæresteinene og etter 5-7 timer er du oppå et høyt kystfjell med utsikt rett inni sentrale Trollheimen!
Så det var litt sårt den dagen. Innse at kroppen nok ikke var som før. Som gjaldt oss begge. Det ble i varmeste laget for oss denne dagen, ingen middag – bare en diger haug med brødskiver. Vann hadde vi selvsagt overflod av, idag gikk vi stort sett langs bekken opp Gransletttet, fra Hestfjellet ville det bli tørr hei, men bak Blåheia er det mange små og store vassfar ned fra Gråurda.