Det skinner ikke lenger i sommerglød, en ny tid virvler inn
og man føler seg fortapt.
Ved stille grender i ordtaket står, omenn det er overdrevet glede
Vi har hatt vår tid, den er endt til fulle, skal det leves nå
blir det attpåklatt.
I glede over hjemmelaget wok, felles såre tårer
over tida som er gått og tapt,
Det var ei tid med stor glede som bare var lykke
for begge to.
Om framtida kan komme meg i møte, igjen,
det var nå det, et håp, som slokkes av tårene.
Hva byr livet på videre?
