Dagen kom aldri igang, doffelein som vi sier i Orkdal, men gode hjelperes besøk på morran fikk meg i humør, men yr meldte regn, så det ble sofa lenge og vel likevel.
Litt før tre sto jeg utafor bilen ved vendeplassen lengst øst i Oksbåsen. Tett gråvær, småyr, 12 grader, stille, perfekt turvær! Tok et par gode magadrag av lufta! Å så herlig! Var godt å komme seg ut ja!
Ruslet fredsæl oppover marka. Lykken steg til nye høyder. Selv om Knutsslættet er som vanlig mer nedrast enn stående, trist syn, så var den lille halvtimen inn hit det som fikk meg igang igjen.
Ved huset la jeg meg ned i enga, fisket frem kaffekoppen og brunost skiva, åh så deilig! Alltid er enga overbefolket av maur, og jeg hvilte like ved den store maurtua, men ingen maur kom for å hilse på, er vel høsten nå da.
Skrubbæra var iallefall i sin rødeste høstfarger nå.
Samlet meg i stillhet og tuslet videre opp stien. Fantaserte om Årlia, som er ganske kort tur, men jeg er ikke der – ennå. Nokså bløtt og tungt, ble vel ikke lange turen idag, regnyret tiltok.
Oppe ved Stigerslættet bestemte jeg meg for å gå oppå stubben øverst i hogsfeltet mens været var bra, så får jeg ha verandaen som siste hvil idag, hvis regnet kom for fullt.
Endelig kom jeg oppå stubben! Det er flere fine. lave, stubber her øverst i hogstfeltet, denne er litt unna stien. Her har vi vært så mange ganger, mange gode minner herfra i allslags vær!
Pakket fram kaffe koppen og maten, ikke noe yr, dette ble dagens høydepunkt og siste hvile. Klokka var allerede 5, jeg ville kose meg også på turen ned.
Bjønnkam så frisk og grønn, med årets blad, og sporebladene i midten rett opp.
Kom etterhvert ned til Stigerslættet igjen. Gikk borttil huset og knipset noen bilder. Været tiltok til regn, og ble mørkt gråvær. Var vel best å rusle ned til veien.
Tilbake til bilen i seks-tida. Veldig sliten, turen hadde virkelig tatt på, selv om det var bare 3 km idag, så røynet det på. Ah, endelig baksetet! Strakk meg ut så lang jeg var, og det var deilig med varm kaffe nå ja. Og kakuskiv med brunost. Så smalt det!! Noen skjøt med rifle bare noen 100-meter fra bilen, jeg spratt i taket, ble livredd! Ops, jakta starter nå, det hadde jeg ikke fått med meg.
Fullførte likevel kaffekoppen. Ble en ny, god, dag – er nok igang igjen. Godt å leve allikevel, det har røynet hardt på i de siste ukene. Nå ser jeg et lys i tunellen.
