Ulvåsen i dag. Veldig spent på føret. Oppi Strandafjella ser jeg sammenhengende snødekke,er vel fremdeles mye snø. Prøver lysløypa, tur opp til Rognlia er vel tidlig.
Turminne fra 22. april 2022
Startet fra Ulvåshytta i 12-tida, 9 gode grader, gråvær, sprettkald vind. Skiføre, masse snø, ville vært flott med et par gode fjellski med sølvklister idag. Men markatrimmerne gikk, det var lite folk i marka, folket var vel på Rødåsen-sida, hvor det begynner å bli bart. Bestemte meg likevel for å gjøre bilder som påsketur på ski, det var der minnene mine var idag.
Var ute en kort og deilig tur idag, det var meldt full sol og 14 grader i dag. Brune fjeset i en snøhelling!
Det seg seg mot ett før jeg kom langt, knurret i magen, så virret omkring etter en luggum plass å sitte. To trimmere kom nedover lysløypa i vanlig tempo, det var en venn fra folkeskolen. Så da fikk vi en kjøle god prat om vær og vind, og litt om hva ens plager er.
Luffet videre, begynte å innse at de fjellskia hadde vært gull verdt i dag ja. Sola stekte så varmt og godt, snøen klynket og ble mer løssnø, ble strevsomt å gå bortover. Strevde meg oppå høgste punktet og fant meg en liten lyngrabbe. Sliten allerede, godt å bikke seg ned med varm kaffe og brødskiver.
Tankene for alle steder, men mest i Trollheimen og de for lange skiturene i april. Vel, jeg kom meg heim igjen, men nesten 3 mil og ni til ti på kvelden, ble sterk kost. Uansett, vanlig tur beregnes med middag ved 18-tida. Mine turer med Real-middag i løssnøen ved 21-tida, og fremdeles et par timer igjen av turen, ga et livsfundament jeg fremdeles nyter i langdrag med den aller største glede!
Mens jeg fiklet med kamera for å knipse skisporet inn i sola over Torvmyra, begynte konserten.
En svartspett landet i lyspålen like ved med meg. Og begynte å tromme!
For de som har hørt svartspett virkelig dra igang hardt på et blikklokk, skjønner at dette ble en fantastisk, øredøvende konsert. Makan altså, jeg var ikke klar over at fuglen maktet å få til så mye lyd!
Her ser vi lettere hvorfor hr. Sommer den mørke høstkvelden valgte å ri på isen over Sommerhølet. Gjennom skogen ville det ikke bli lett i stupmørket. Vel ute på isen fant hr. Sommer ut at isen bar ikke. Hest og rytter gikk gjennom isen og begge druknet.
Det sies at gjenferdet til hr Sommer flakser rundt tjønna på mørke kvelder. Vel, så intenst mørkredd som jeg er, er jeg alltid snar når jeg besøker Sommerhølet.
Etter minner med Sommer, tuslet jeg videre lysløypa, på Torvmyr-sida. Det å krysse myrstien var uaktuelt, altså “snarveien” rett over myra, snøen var umulig løs nå, gikk greit nok etter lysløypa, men subbe å gå. Så som klokka var nesten 5 nå, fant jeg en barflekk med sola i øynene og la meg til der ei stund. Koste meg lenge vel, klarte ikke å dy meg, tok bilde av solstjerna!
Dro litt ekstra i blenderringen her, elsker de sterke blåfarger nå på våren. Og minnene dro avgårde, mens jeg satt der og duppet, var jeg plutselig ved Appelsinsteinen i Falkfangerhøa.
Det var blitt 8 på kvelden, jeg slet, hadde igjen ei lang mil på ski tilbake til Nerskogen. Vel var føret greitt nok, men jeg var sliten, det fine påskeføret var begynt å speke på. Vært oppi Blåhøa idag, turde ikke å gå normalløypa opp breen, for bratt for meg. Så jeg gikk rundt, helt vestom Svarttjønna. Kom meg på toppen av Blåhøa ja! Var tilbake til Gregosen i halv-ellleve-tida, Arve flira godt da, syns Arild hadde vært leng ut idag! Påska 2006.
Det ble litt sånn idag også, dagen var mer enn lang nok, været var mer enn godt nok. Så tankene fløy, var jeg virkelig så godt igang igjen, så tidlig i sesongen? Fikk ikke svar på det idag. Matpakka var for tynn, termosen var for liten. Så jeg slet idag også, fikk ikke fylt opp reservene. Tiuren hørte jeg flere ganger, det var mye leven da den tok av borti furuskogen, den hadde krysset lysløypa flere ganger.
Siste bakken opp største høgda ble en mare, gikk fram og tilbake i løssnøen, det monnet ikke mot toppen. Endelig var jeg der og fikk to teskjeer. Den ene forståelse av gleden med toppturen til Blåhøa, den andre at livet er i ferd med å snu. Skal jeg bli hel i år også?
Så var det blitt kveld, det nærmet seg seg sju. Siste rast ved Ulvåshytta, pent oppstilt på en pen benk? Det ble uti skogen, det er der jeg hører hjemme, like ved lysløypa var fine rabber med gilde solstråler ennå.
Som jeg så det på yr, var solnedgang ved ni. Og det var igjen en god brødskive med brunost og en hel kopp kaffe! Saken var grei, jeg strakk meg ut så lang jeg var, nytet den siste rest av nistematen og levde livet! Alle fugler sang, det var nettopp det de gjorde, etter å ha kommet seg av skrekken for markavandreren som tuslet omkring. Jeg koste meg utstilt og musestille, og dermed startet konserten. Det var i hvertfall 4 ulike sanger å høre, ingen nevnt, ingen glemt, i tillegg føyde en due seg inn i konserten, den satt borti Rognlia og kurret. Det var jo tanken idag, en tur på Rømmesmyra hadde nok gått greit.
Aldeles utslitt, så lemster og støl. Har ikke opplevd så store gleder på tur på mange år, turen ga meg noe nytt idag også. Selve livet!
Det var skjælv i en røst,
Det var lokk, det var sang.
Og alt nu driver dugg
langs med skog, over vang.
Den, som glitrer og ler,
blir tidt stille mot kveld.
der staar jeg nu og ser
dypt ind i mig selv
fritt etter Nils Collet Vogt, Et liv i dikt
Oversiktskart over dagens tur. Gikk en runde fra Ulvåshytta, merket med røde T, via Sommerhølet ved Østhusen.
