Lunsjen var oppi Øvre Rødåsen, sittebenken ved trimboksen altså. Jeg tittet på termometret ved boksen. Den viste 26 grader. Der og da ga jeg opp, og budde meg på hjemtur. Jeg var gjennom, søkkevåt av svette, dette var ikke artig lenger.
Startet fra Hulluflata halv ett. Det var vel 24 da en liten trekk, jeg gikk i bermudashorts for første gang. Tok sjansen idag, kanskje kunne jeg få til Hovsslettet idag. Orkidesesongen er over nå, men det kunne vært artig å sett hvor mye nattfiol det ble oppi der i år.
Det gikk dårlig. Oppover Rødåsen, besvimte jeg omtrent flere ganger av all varmen. Den fine floraen oppover og alle orkideer, var brunsvidd, så trist.
Ved utsikten hang jeg en stund på gjerdet og pustet som en hval. Løftet hodet så, og du verden!
Der var Trollheimen i den tette sommerdisen, det var kimen til at jeg fortsatte!
Så der sto jeg da ved trimkassen. Glodde på termometret. Som viste 26 i skyggen. Da ga jeg opp. Vendte om og var på vei ned. Forgæle det da.
Enden på den visa ble at jeg hørte på magen og satte meg ned på benken. Utrolig at jeg greide det, men var sulten og en ørliten trekk, selv med gnistrende steksol, var det godt med mat, selv om brunosten smeltet.
God og mett tasset jeg videre oppover mot Rømmesmyra. Men etter kraftlinja møtte jeg veggen med et skrell. Fikk ikke puste. Tversnudde. Gikk heim, var ikke noe gøy å slite sånn.
Men om jeg er fysisk invalid, så er det noe i hodet. Jeg gir aldri opp, selv om fotan var på vei heim, så klarte jeg å vende oppover igjen. Jeg måtte på myra, se hvor myggblom kunne/ kan ha vokst!
Joda, det var bare et kvarters slit, så lå jeg langflat og beundret rome, som var i full gang!
Ruslet hastig videre plankene og laget meg reir oppom svingen, under den skyggefulle, digre furua. Å så godt, her blåste det godt, flekke av seg alt av svettevåte klær, strekke ut, slappe av, ha det godt.
Dette var dagens mål, her ble jeg lenge. Yr meldte at varmen ville holde seg utover kvelden, klokka var bare 4, uff, det skulle gå opp et par grader før det gikk ned til 25 grader i seks tida.
Her på haugen ser en utover det som er igjen av den naturlige (?) Rømmesmyra. Lenger øst er den jo oppgrøftet. Botaniker Ove Dahl var her oppå i 1870-tallet og fant myggblom uti et av gjøsshøla. Har spekulert mye på hvor forandret myra kan være, den er nokså sikkert gjengrodd endel. Myggblom vil ha det bløtt, så den vokser i løsmatter som mer eller mindre “flyter”. Har en mistanke om det er for tørt for den her nå. Når den har avblomstret blir den gul og lettere å finne. Den er 5 – 10 cm og “umulig” å finne når den er grønn og fin.
Røsslyng startet blomstringa idag. Et praktfullt syn!
Noen plager, kommer når man minst venter det. Mens jeg satt der og koste meg i sommervarmen, kom en lyd som var selve djevelen. De forrige ganger jeg møtte den, på 70-tallet i Femundsmarka og i 2000-tallet i Hølstoen, gikk det ikke bra, jeg ble voldsomt oppstukket og dårlig. Heldigvis var det bare en av de idag. Men jordveps var det uten tvil som summet forbi, den skulle absolutt bort til meg. Sukk, enda et insekt som truer turlivet mitt i marka, aldri mer kortbukse!
Gullris er også kommet i blomst. Fant en nett en i skyggen og tok et kjapt minnebilde av den.
Heimturen gikk da høvelig, nedoverbakke, går tregere nå en før, men ved 18 var jeg på benken i Øvre Rødåsen. Endelig skygge! Å så godt å slippe unna den brennhete sola med glovarm tekopp og brunost skive.
Var ved Hulluflata ved 8, segnet om i baksetet. Å så vakker solstjerne nå! Den seg ned i tretoppene og strødde gull over det hele, og hilste meg farvel og takk for turen med magiske englestråler!
Jo! Dette er livet. Dette inspirerer til videre liv. Fantaserte om mye og mangt der i baksetet. Men var glad og hadde lyst på livet. Bare det!
