Det var i Snillfjord mitt nye nye liv startet. Etter år i rus, helt avhengig av krykker, knørvet jeg krykkene i 2002. Etter år med feilbehandling på RiT, ble jeg sendt til Rikshospitalet av dr. Wold i 2002, og «sto opp fra de døde». Da jeg krafset meg oppå Høystakken i Snillfjord høsten 2002, fikk jeg et nytt liv, og årene som fulgte ble en nytelse på fjelltur. Denne mai-dagen i 2005, var jeg blitt en erfaren fjellvandrer, og ønsket en god tur på et av de beste utsiktspunkt i Snillfjord, et stort fjell helt uti Trondheimsleia.
Turminne fra 29. mai 2005
Startet ved veien i Vingvågen 7 moh. Gråvær, 11 grader. Gikk rett opp i heia, over myra, under kraftlinja, fant fin hjortsti opp til 200 moh og den utsikten over Vingvågen!
Mye som blomstret nå, fineste tida i året!
De vanlige skogstjerne og skrubbær var nå i fineste blomst.
Oppi fjellet ble det lengre lunsj i ett-tida på 380 moh med utsyn over hele leia og Hitra. Rett bak var en gjøk i full gang med sitt spill!
Nå så jeg Ørlandet med den ruvende Kopparen bak.
Den høye salen rett fram på bildet over, Storlifjellet, ble en ny favoritt etterhvert. Det ble mange turer dit, liker oss i kystheia!
Fjellet blomstrer nå, det er forsommer!
Bergfrue er ganske vanlig her uti kystheia. Den blomstrer senere på sommeren. Oppe til høyre ser vi en liten utløper, en siderosett, på vei uti verden.
I tre-tida kom jeg oppå fremste, nordligste, toppen, 517 moh. Nokså kald vind nå, sola kommer ikke fram, det gråner til fra øst.
Kom til toppen av Blåfjellet 526 kvart på fire, 4,4 km fra Vingvågen, 6 grader, iskald fjellvind.
Nydelig topputsikt uti leia og Smøla! Fonna rett vest, rett ned Stolpnesfjellet og Tenorlifjellet.
Gråvær i sør, kvite fjell, ser lite av Trollheimen.
Fortsatte videre sør og ned undet 500 moh koten slik at jeg fikk se Bustlisundet og Fossdalssætra. Muligens er det mulig å gå opp bratta derfra?
Regnværet begynte å bli nærgående, så vendte heimover mot Vingvågen. Molta var kommet i blomst, nå er det greit å se forskjell på hannblomster (mange gule støvbærere) og hunnblomster (få grønngule arr).
Ved 7-tida var jeg nede ved kanten på 200 moh og rastet ei stund før jeg dro nedover hjortstien igjen. Skyene “står” likeens utover, samme gråblå “klarvær” Frøya!
I åtte-tida var nede i fjæra ved bilen igjen. Ei mil presis idag, nokså nøyaktig 5,7 km fra toppen. Det er ni grader nå, sola er nesten framme!
Oversiktskart over dagens tur. Startet ved veien i Vingvågen og og gikk rett opp i sørlig retning. Ruta er vist med rød strek.
………..
Skrevet 9. januar 2020 utifra dagboka mi.
