Det måtte høve med en topptur for å markere det nye året. Vi hadde 5 minus på Evjen da jeg startet i ti-tida. sola var ikke å se ennå.
Parkerte ved Rovekaia og begynte å gå halv elleve. Nei og nei, det var sammenhengende skøyteis første del av traktorveien oppover! Listet oss forsiktig på tær og labber, velberget oppi første svingen så vi veien videre helt bar.
Da gikk det greit videre opp to svinger, men jeg så nå at dette var ikke stien folk flest brukte nei, styggbratt og steinete skogsvei, ikke noe særlig. Men vi så jo hele Rokollen tårne opp rett fram.
Oppom siste svingen var veien gjengrodd og vi fikk fin og hard skare å gå på. Endelig kom vi opp til utsiktspunktet, stien fra Reitan og sola skinte så vakkert! Mye folk som var ut på tur, og stien var perfekt vintersti, hardtrampet snø. Jeg angret bitterlig på min lille fadese, men fortsatte videre i lag med turfolket.
Vi hadde slitt for mye nedi steinura nedi veien, da jeg kom nesten til Rokollbekken i ett tida, sa også Borga ifra. Nok var nok, vi greide ikke mer idag, så vi satte oss ned med brunosten og pinne til Borga.
Vi satt en halvtime og koste oss i sola, med Snota og Trollheimen i synsranda. Jeg har altså vært på alle de der fjella, spent på om jeg kommer dit igjen ja.
Nedturen ble tung, det begynte å skumre, vi måtte ta det rolig nedover steinvegen. Nede ved Rove ble blankisen for vanskelig, så vi bare dro ned krattskogen utpå enga og så til bilen. Termometeret sto på sju minus nå i halv fire tida, jeg kjente nok det, var varm og svett, men det seg innpå meg en kuldefrysning, så vi skippet tepausen og dro hjem til kalkunmiddagen.
