Etter den våte myrturen til Hølbekken nylig, måtte vi prøve “andre veien” av Markaløypa, fra Kvitsteinan/Seljan via Baklia, nordover mot Hølbekken. Denne dagen startet vi fra Oksbåsen og gikk in til Seljan. Skulle vel ha startet ved Ulvåshytta idag også, dagens regnskap viste at det ville blitt over ei mil i myrlendt terreng.

Turminne fra 9. september 2018

Idag skulle vi prøve noe nytt. Skulle kjøre bomveien innover fra Espa, forbi Oksbåsen og helt til veis ende. Tenkte oss til Baklia!

Vi startet ved den store lunneplassen østom Oksbåsen nærmere halv elleve. Det var meldt sol og sommervarme idag, men det var kjølig og skyet vær nå. Vi fant fort den gamle stien innover. Ved broa over Seljbekken ble det en tenkepause. Halve brua var rast nedi bekken, det som var igjen, så noe skrøpelig ut. Men vi listet da oss over.

Brua over Seljbekken

Gikk så videre stien mot skogsveien. Jeg visste ingenting om den veien, trodde det vel var en vanlig, rufsete skogsvei som var gått ut av bruk. Neida, det første som møtte oss, var en bil i bra fart innover marka, hele familien ute på tyttebær tur! Og det kom flere biler! Javel, da fant jeg utav det. Dette er en bomvei i bra stand, muligens er bommen nede ved Vekta.

Da ble det jo greit videre. Det var ikke mange hundre metrene bort til sommerfjøset i Baklia. Det var vel ikke i bruk lenger, men en stor bøling kviger vaset rundt utpå enga, hele Baklia var inngjerdet med strømtråd.

Baklia

Borga, det blir ikke lunsj i Baklia, det var leit, det hadde jeg sett fram til i hele sommer! Litt skuffet nå som vi var så nære, men vi fikk bare tusle videre til Seljan.

Baklia

Innfallsporten til skitraseen rundt om Ulvåsmarka. Står like ved bomveien.

Trimkasse etc ved Seljangrinda

Og her er grinda i Sør-Seljan, like ved tavla. Her slo vi oss ned i sommerenga og hvilte lenge med lunsjen vår. Vi hadde bare gått noen få, små kilometer, men det var så fint og sommervarmt her. Helt blikkstille, en stund i det grønne, det nok blir mindre av det nå som høsten tar grepet.

Grinda i Sør-Seljan

Etterpå ville vi “fullføre løpet”. I turen vår til Hølbekken 24. august hadde vi gått Markaløypa/ skitraseen nesten ned til myrene i Seljan. Trodde det var bare en liten bit igjen til Baklia.

Her er vi kommet oppå myra, en dryg halvtimes gange fra Sør-Seljan, vi snudde dengangen i skogen rett oppfor brua. Blir for langt via Hølbekken, det var idag vi fant utav turen til Baklia.

Rett ved brua fant vi en ganske vanlig myrplante, sivblom. Den står i det aller våteste og er en utfordring å ta bilde av. Måtte bare ofre fjellduken, brette til et leie og legge meg ned ved den. Det er bare i det siste jeg har blitt oppmerksom på sivblom, var mye av den oppover mot Slettfjellet siste søndag også.

Sivblom

Her snudde vi idag. På lyngrabben rett fram hadde vi bananpausen den 24. august, bra vi snudde her, ville blitt langt heimatt hadde vi gått ned til Seljan dengang.

Utover myrene i Seljan.

I disse våte myrhøla burde da myggblom kunne trives?

På heimtur gikk vi ikke bomveien men tok oppover skitraseen, en gammel skogsvei som er i bra stand.

Skogsveien opp fra Seljan

Oppi bakken står en slik merkestein på hver side av veien. Muligens var det en grenseoppgang på 1970-tallet.

Merkestein Seljan – Årlia

Veien gikk hit opp til denne lunneplassen. Klokka var nå fem, luggumt med en matbit her i de siste solstrålene for dagen. Vi så jo ikke noe mer til Baklia, vi gikk jo i tett granskog hele veien oppover.

Lunneplass under Årlia

Fra lunneplassen gikk det en skogsvei bratt oppover mot Årlia. Den var helt gjengrodd av krattskog, der var det ikke mulig å gå. Så vi ruslet videre sørover ned skitraseen. Her hadde ivrige markatravere ryddet skog og kratt, det blir fint til vinters!

Håmmårbrua

Vi kom tilbake til lunneplassen innom Knutsslettet der vi hadde bilen, sånn i halv sju tida. Gått ca 6 km idag. En hyggelig tur idag, selv om jeg engang har labbet forbi her på ski, så var det mye nytt å lære. Så fint å få se Baklia på nært hold!


Oversiktskart. Startet fra lunneplassen østom Oksbåsen, gikk markastien østover til vi kom på Seljanvegen. Gikk vegen til Sørseljan og Markaløypa nordover til vi kom oppå myrene. Retur ned til Sørseljan, tok traktorveien oppover istedet, for å se etter vei til Årlia. Fant ikke, så fortsatte Markaløypa ned på Seljkjølen og tilbake til lunneplassen.

…………..

Redigert 9. februar 2022. Lagt til kart. Uendret tekst.