Som livet går – sies det. For meg går det rett i veggen i det siste. Datt over sparken min, brist i noen ribbein. Slapp å ligge inne, men ble sittende i sofaen, turlysta ble borte. Fikk meg en tur til Stamnessætra ei uke sida, det tente en gnist. Men ny uke gikk, gnisten slokna. Idag så jeg på kalenderen, slutten av mai! Forgæle om mai løp ut i sand, uten markatur!
Turminne fra 29. mai 2022
Oppi Oksbåsen var det bart, og veien var sommerlig innover. Sto ved baksetet og snuste, det luktet sommergrønt! En sterk lukt av ny tid, nå ble jeg inspirert. Klokka var fire, sent-sent ut idag, så ei brødskive og kaffekopp var helt nødvendig.
Hang meg på stavene og krøp opp bakken til hytta i Oksbåsen. Alt av liv freste forbi og over hodet mitt. Det gikk sent, men jeg var ute i marka, bare det! Knipset et bilde av hytta i forbifarten og krekte meg innover markastien.
Som jeg hang på stavene innover, merket jeg at jeg var ikke der i det hele tatt. Men det ga en usigelig glede å være her, dråper sildret ned på kjeken min, hva er det jeg driver med, sitte i sofaen?
Hele opplegget tok en 40 minutter, da sto jeg på stien og kikket med sløvt blikk men med sola i auan på stubben. Hvor har du vært, du som gav så mye liv til meg og voffen?
Slet meg de siste metre til stubben, slapp meg ned og ble der lenge! Yr stemte presis idag, det regnet på Emmaheim til fire, så det var unnskyldning for å bli i sofaen idag. Men nå skinte sola, det kom ikke en dråpe!
Åh så herlig, på den gode, gamle måten dro ut termos og matpakka med de gode brunostskiver, satt lenge og gomlet på den gode maten.
Så senket stillheten seg. Skogen ble blikkstille.
Og dermed startet konserten. Jeg ble helt fjetra over det som skjedde.
Først en bjørkfink, ryyyyt ryyyyt låt det borti skogen!
Og dermed kom mækregauken stupende den bare noen meter fra meg!
Våren er sannelig fascinerende, ikveld var det sprettkaldt, bare en 8 grader, så alt ble så mye mer intenst med all fuglesangen og den herlige duften av nysprotte lauv og gras.
Etter en lang kosestund i skogen, tuslet jeg yr og glad nedmot Oksbåsen igjen. Fremdeles mye igjen av kvelden, ville se litt på hvordan de hadde det ved hytta.
Ved Runebu ble siste stopp for dagen, sola seilte nå nedi trekronene, fremdeles var noen gullstråler som kjælte mine gråe hår på toppen. Vakker kveld!
Så smått var jeg nede ved parkeringa igjen. Dagen var på alle måter fullbyrdet, maten var spist og det høvet med en seanse av glovarm kinagryte hjemme.
Der syder saft bag birkens bark,
det dufter sødt fra kløvermark.
Hver fugl en liden vise har,
den synger, — tier –, ber om svar;–
en sælsom glans om jorden går —
å, unge vår!
