Da vi sto der ved Ulvåshytta, trodde jeg ikke mine egne øyne. Veien opp var bar, p-plassen var helt bar! Er dette 15. februar? Og skitraseen oppover marka var smeltet helt ned, dekt av grankvist og nåler. Nesten 5 grader! Og helt vindstilt!
En time før vi kom var det kommet en hel skoleklasse oppi her, de for og surret rundt i lysløypa. Vi hadde vel ingen større mål for dagen, men det gikk ikke an å gå bortover snøen, så da ble det skitraseen idag også.
Oppover veien ble det raskt altfor varmt med genser. Den måtte av. Etterpå fikk vi selskap, trodde jeg, en skiløper kom strevende oppover! Men nei, han snudde rett og slett, rente nedigjen til Ulvåsen!
Da vi kom oppå Rømmesmyra, var det nesten normalt skiføre, men tynt, tynt og ganske hardt! Temperaturen var nå nesten ti grader, så vi satte oss her på en framsmeltet lyngrabbe. Gjorde godt med en teskvett og brunost nå, jeg var sliten, føttene verket. Hadde lyst til å bare bli her noen timer i steksola og varmen!
Men så kom det kjentfolk strevende oppover på blankskaren. Hadde en koselig prat. Da fikk jeg lysten på mer tur, jo det ble bedre å gå bortover myra. Så for oss de deilige solbakkene nedi Rødåsen!
Tuslet videre med sola i øyan. Savnet solbrillene, ja nå er tida kommet for det! Vi brukte bare en dryg halvtime ned til trimkassen i Rødåsen.
Endelig kom vi uti sola og fant oss en fin plass i engene oppom bruket. Strødde utover alt utstyret på barflekken og ble liggende lenge og vel og kose oss her i solsteken!
Tid og rom bare falt til ro, den varme vårsola og lukta av opptint jord, alt var så såre vel, vi bare ble her lenge og vel! Rundt omkring svisjet travle skiløpere, det ble ikke preppa noen løyper idag, men folk var på tur likevel.
Rett i sør hadde jeg Resfjellet og Trollhetta. Gode minner fra unge dager!
Etter hvert tuslet vi nordover og hjem. Som vanlig var snøskavlen oppå bjørkstammen kjærkommen, jeg blir stadig dårligere til bens, påfyll av te og nistemat var nødvendig for å greie de siste metrene ned til Ulvåshytta. Jeg bruker ca to timer fra Rødåsen og hit.
Nede ved Ulvåsen var vi ved halv seks tida. Det begynner å skumre men fremdeles godt nok lys, syntes det begynte å bli frost og kalt. Men det var faktisk 2 varmegrader ennå! Ble en ny minneverdig dag dette, selv om fotan mine var helt utslitt av dagens tur, var gleda over årets første vårkjenning stor!
