Startet elleve fra Oksbåsen. Veldig fint sommervær, blir nok varmt idag også. La igjen all teknikk idag også, ville gå og kose oss i pausene. Marka begynner å tørke ut men det er fremdeles nok vann.

Idag gikk det radigt med oss, ihvertfall i starten, i skyggen av skogen. Varmt ble det idag også, brennvarmt. Vi gikk egentlig hardt ut og oppå Evjenslettet – tida var kommet og vi tok en lang lunsj der.

Nedover til Rødåsen gikk det greit, får aldri opp noe tempo her i bakkene nedover, Borga fikk seg en god vannpause nedi bekken.

Hadde vel fantasert om å gå den egentlige Årlia-runden idag, men med dagens varme, ville det blitt for drygt. Så vi gikk opp til Hovsslettet. Hadde hovedrasten der. Luggumt å sitte i skyggen av huset, ute i enga på benken var det altfor varmt for voffen, vindstille var det også.

Stormyra neste. Hadde tenkt en pause der, men jeg innbilte meg at vi hadde for dårlig tid, det hadde vi ikke, litt synd det da.

Veien nedover til Årlia i glovarmen ble som vanlig en litt stor utfordring, vindstilt som det var, og sola stekte.

På en fururabbe etter Dammdalen fant vi en herlig dunmadrass for vår andre, timeslange hovedrast. Dvs en deilig blåbær-tue i skyggen av ei svær furu! Fin utsikt til Byneset herfra.

Kom nedi Årlia i seks-tida. Nå var det blitt behagelige 19 varmegrader, Borga var en ny hund, slet fælt i varmen tidligere idag. Jeg gikk i ei tynn trenings-t-skjorte, den hadde vært så lindrende klissvåt før idag, nå hadde den knusktørr og lunet bra.

Ned til Oksbåsen ved åtte tida. Vi hadde roet ned turen helt, sett på alt folket som kom strømmende uti marka på tur og trening.

En herlig tur, trass i varmen. Gir det trasige livet en ny mening og mot til trass alt å fortsette litt til, føler meg litt mer trent, litt mer ressurser å ta av.

Utskrift