Igjen helt borte. Ikke noe som frister ved tur. Redd for at jeg virkelig kan bli sittende hjemme i sofaen foran tvn. Fotan er ødelagt, klarer knapt å gå, dette går ikke lenger.

Ved 18 tida satt jeg der, på fjellduken og glodde i retning Trollheimen. Sommerdisen hadde skjult den helt, og det begynte å dryppe. Trass i en million mygg, 10 million sviknott og 50 million svartfluer, så satt jeg der og koste meg med matpakka. Gjennomvåt av myggolje!

Tasset ivei fra Oksbåsen ved halv ett. Sommervær, jeg hadde på ull, men den måtte av. Måtte ha en brunost og te i baksetet først, uff det er lunsjtid. Fremdeles uggen og turlei, det tette gråværet bidro, ble ingen deilig fotodag idag.

Etter en trekvarters tid, satt jeg på stubben, endelig mye mat! Det var mye åt, men ikke værre enn at myggoljen holdt den unna, sviknotten landet uaffektert av oljen, likeså svartfluene. Så noe tanke om lettkledt gikk ikke an idag.

Times matpause, og så en halvtime til så var jeg der. Der jeg fikk heteslaget, like under Evjensslettet. Det knekte turdagen psykisk, jeg ga opp der og da, fysisk var det intet som sto på. Men jeg kom ikke mye lenger det visste jeg nå.

Ved den store stubben oppå hogstflata var jeg på en måte glad igjen, glad for å kommet hit. Hvilte ei lita stund., fast bestemt på Årlia nå!

Tuslet ganske opplagt bortover stien og nedover, men klokka var fire, jeg visste godt hva som kom nå.

Ved den kjente plassen sto Olavsstake! Det oppildnet meg helt! Det var bare en idag, jeg tror nok det var hele sesongen for den i år.

Betydelig gladere til sinns labbet jeg nedover mot Årlia. Men. Det fungerte ikke, jeg nesten snublet og sjanglet meg ned. En hundre meter fra Årlia, bråsnudde jeg. Jeg klarer det ikke! Vel, hadde jeg vært god og mett og endel kaldere, muligens.

Etter en halvtimes slit var jeg oppå hvileplassen vår på Evjensslettet igjen, der voffen og meg har hatt mange gode kosestunder. Alle de flyende gikk kind of greit, det var mauren under meg som jeg engstet meg for. Men det var ingen, snedig så mye maur det er rundtomkring. Så pausen ble en lang og god time med imaginær utsikt til Trollheimen, tett dis og nå begynte det å regne så smått. Det hjalp ingenting på sviknotten, som forble dagens mare.

Gikk greit nedover bakkene igjen, hadde vel gitt opp fotograferingen for dagen, men noen knips ble det likevel.

Stubben oppom Oksbåsen i sju-tida, måtte bare etterfylle med brunost-skiver og herlig te.

Bak bilen igjen, i åtte-tida, kom dagens eneste latterkule. Så sannelig straks jeg åpnet bakluka, kom det ei heftig regnskur! Å det har jeg opplevd så mange ganger, akkurat i det dagens tur er over.

Noe opphold i baksetet ble det absolutt ikke, nå gikk sviknotten til frontalangrep, den vasset rundt på nakken min i en sjø av myggolje.

Det var den turdagen, ga den meg noe? Sikker på det, om ikke den store gleda, så var det godt å være ut noen timer og bli litt bedre fysisk.

 

ForrigeBlomstervandring i Damslettet ved solsnu
Neste artikkelBlomstertur oppover Rødåsen